“In the streets at night …” (om Paris Nocturne av Patrick Modiano)

En natt blir en ung mann påkjørt. I et kort glimt ser han sjåføren. Hun trigger forvirrende minner i ham. Natt etter natt vandrer han gatelangs for å finne kvinnen. Kan hun ha en kobling til en ulykke han opplevde som barn?

“In the streets at night, I had the impression I was living another life, a more captivating one, or quite simply, that I was dreaming another life.”

Hovedkarakteren er navnløs. Han kunne vært hvem som helst. En skikkelse vi passerer. En skygge. Gate etter gate leter han etter kvinnen. De fragmentere og ofte forvirrende minnene hans blir trigget av en hendelse, en lukt, et ansikt. Karakterens alenehet er altoppslukende. Det er ikke plass til annet enn denne besettelsen.

Teksten kan være vanskelig å følge. Det er mye som ikke blir forklart. Vi er både på 60-tallet og i en eldre manns minner om det som hendte. Uten tydelige skiller i teksten. Men min fantasi ble aktivert og sammen tråkket vi i gate etter gate, satt ved siden av hverandre på bussen, på barkrakker. Jeg ble fanget i hovedkarakterens søken etter svar, hans trang til å få puslespillbitene til å passe sammen. Lengselen etter å skape sin historie.

Atmosfæren er som et mystisk mareritt eller en dårlig rus. Insomnia. Karakteren er en søvngjenger. Noe skurrer, noe er ubehagelig. Å ikke helt forstå hva som skjer. Jeg ville ikke vite. Jeg ville bli i karakterens verden. Historien er stille, melankolsk. Hypnotiserende. Modiano beskriver godt en hukommelse med hull, minner som kanskje lyver og en påtrengende glemsel.

“Whole sections of our lives end up slipping into oblivion and, sometimes, tiny little sequences in between as well.”

Byen Paris og dens gater og kafeer er en egen karakter. Jeg ser for meg nouelle vouge filmer fra 60 tallet. Truffaut. Godard. Anna Karina kunne spilt rollen som den mystiske kvinnen. Paris Nocturne har en noir stemning. Natten som vi assosierer med drømmer og mareritt. Regn. Tåke og sigarettrøyk.

Paris Nocturne er en mørk perle jeg kommer til å gruble over lenge. For hvordan skal jeg tolke slutten? Jeg har tidligere lest to romaner av Modiano, og denne har gjort sterkest inntrykk. Bøkene jeg har lest av forfatteren har Paris, ungdomstid og minner som fellestrekk. Patrick Modiano mottok Nobelprisen i litteratur i 2014.

Fakta: Yale Margellos 2015/ Originaltittel: Accident Nocturne (2003)/ 148s/ Oversatt til engelsk av Phoebe Weston- Evans/ Jeg liker når bokens omslag speiler innholdet/ Kjøpt brukt 2022 (for 15 kroner hos M&E Grensen)

Augusta